Marthes hjemmeside: www.lilla.no
Mandag drar jeg til Spania. Nærmere bestemt til sør-Spania, og byen Jerez de la Frontera.
Der skal jeg blant annet gå på språkkurs og oppleve Flamencofiesta i flamencoens hjemby. Jeg vil
dokumentere mine dager her i kladdeboka. Veldig glad for hilsner underveis!
Marthe skrevet 2006-09-09 18:15:49Flyplass: Jeg liker flyplasser. På et mystisk vis er det som om alle menneskene her tilhører området, og henger her daglig. Som å komme til en ny by, hvor alle kjenner til de beste restaurantene, og vet akkurat hvor de skal gå. Alle virker veldig selvsikre, og viser lite av den eventuelle reisefeber, eller nervøsiteten for et møte, gjensyn, eller tilbakekomst de er i ferd med å skulle oppleve innen noen timer. Mens jeg, jeg er den eneste som er litt fremmed. Hvor er gaten min. Passkontroll. Fram med billetten, famlefamle, Madrid 1315 ja, gate 35A. Der var den. Da vet jeg det. Hmmm, hvor er det en hyggelig plass å sitte ? Kanskje en liten pils hadde smakt. Litt mye folk. Litt lite folk. Der ja, passe. Har god tid. Dette er like tilfredstillende som å komme til en helt ny by, hvor man må forske litt, og gjøre seg kjent. Alle disse menneskene... Jeg tror de bor her, og vandrer rundt her hver dag. Det ser sånn ut. En kunstig kulisse-by, konstruert for masse statister som er intruert til å jage fram og tilbake. Man skal liksom mislike flyplasser. Det har vi lært. Jeg har til og med hørt at det er det verste vi vet.. Jeg syns det er en helt spesiell stemning på slike steder, kjøpesentre og andre travle steder fulle av folk. Men flyplassen skiller seg ut fordi alle er her på sitt egne spesielle ærend, som for hver enkelt er viktig og kanskje avgjørende for denne ene personen. Det er litt spenning rundt hver enkelts reise. Hvor skal de? Og hvorfor skal de dit? Er det business? I så fall, innen hva da? Er dette avgjørende for at han eller hun skal rykke opp et nivå, eller at viktige kontrakter signeres? Er det mye penger på spill? Eller kanskje det bare er en ferie? Hvor da? Skal de reise i 2 timer, eller 4 døgn? Snart får de sin livs opplevelse, eller blir døds-syk og må inn på utenlandsk sykehus uten å kunne språket. Er det kjærlighet? Flytter de, for godt, eller bare for en liten periode? Kanskje hun eller han lider av ekstrem flyskrekk, også i dag som det er 11. september og alt.... Fornuften min sier at alle er her ca like sjelden eller ofte som meg. Det er fascinerende å tenke på. Den samme tanken slo meg på legekontoret her om dagen. Disse folka vet akkurat hvor resepsjonsskranken er med det samme de kommer inn, de vet reglene og rutinene. Det ser sånn ut. Jeg må finne det ut for hver gang. Vel , nå er euroen innvekslet, og flyet tl Madrid går om 20 min 2006-09-11 13:43:46
2 timer forsinket. Plutselig ble jeg litt lei av denne flyplassen likevel. 2006-09-11 13:45:40
Mandag kl 05.45: Fersk begeistring. Dette er jo så sjukt bra at det nesten er litt komisk. Er det mulig å bare bumpe borti dette sånn rent tilfeldig da? For dette er en hemmelig perle som det mest nærliggende hadde vært å finne kun fordi noen anbefalte det. Har nå tråklet meg gjennom metro-madrid, byttet 3 ganger med pakkesel-look i folkemengder, men så kan det også se ut til at det blir den mest masete operasjonen, for etter 7 timer i en flott, trygg og til og med lilla buss er alt veldig behagelig, rolig og fint. Grytidlig ble jeg hentet på stasjonen av husvertinnen som guidet meg gjennom natten (bussen var inne 05.00 på slaget) hvor hun fortalte litt om hva vi så, og hva jeg kunne ta en nærmere kikk på senere. Hvor det var fint å spise lunch og frokost, og hvor jeg kunne kjøpe mat. Gatene er nydelige. Lyse, og masse små terrasser med blomster. Det er veldig stille og veldig rent. Men sjarmerende, ikke i nærheten av noe rikmannsglitring. Dette er det ekte Spania... Men da vi låser oss inn i huset hvor jeg skal bo, og hvor også skolen ligger, så blir man jo kastet i bakken av skjønnhet. Skal jeg bo her??!!
Jeg kommer inn i en slags innendørs
bakgård. Åpen himmel over oss, og skinnende marmorflater, og nydelige små ornamentfliser
overalt, buer, planter og møbler som bare er så estetisk at det kunne vært hentet
fra en film om gammel arabisk kultur og arkitektur. Dette er altså bare inngangspartiet.
Perfekt!
Deler av huset er visst over 500 år, og byen som sådan er over 1000
år. Nå har jeg ikke sett selve byen i dagslys enda, men jeg har på følelsen
at jeg har noe i vente. Jeg har fått en liten leilighet som er like delikat
og rent og pent som alt det andre. Den er ikke så liten egentlig heller. Det
ser helt nyoppusset ut, og jeg var visstnok den første som tar den i bruk. 2
dører ut til en kjempesvær terrasse, med møblement.
Rett fram ser jeg masse
tak og vinkler, spiret på en eldgammel kirke, og ned i hagen ligger svømmebassenget 
som er felles på bruket. Det er tre leiligheter, i tillegg til der hvor vertsfamilien
selv bor, som er britiske og veldig hyggelige. De kom hit en gang i tiden for
å lære spansk de også, og så endte det opp med at de kjøpte dette huset og driver
vertshus i samarbeid med skolen. Nå skal jeg prøve å få noen timer søvn i min
lille store dobbelseng. PS Trekket på den fantastiske kurv-sofaen er lilla!
2006-09-12 13:38:41Tirsdag: Har nå hilst på lærer-David og administrator-Karin. Så snille alle er! Veldig søte og hjelpsomme. Det er jo helt utrolig egentlig. Nå er første spansktime bestemt, og "klasserommet" er inspisert. Det ligger 2 trapper ned. Har kjøpt frokost for flere døgn framover, et lite lager med San Miguel, og sangria på papp.
Og mineralvann. Det er varmt. Da vi landet i Madrid sa flykapteinen
at det var 27 grader. Jeg vil nesten tro det er noe sånt, hvis ikke 30. Nå begynner
jeg å få oversikt over det meste: Jeg vet hvor nærmeste matbutikk er, nærmeste
lunch-bar, jeg vet hvor hovedgaten er, og når jeg skal på første skoledag med
David. Flott. Jerez er en nydelig by altså!!! Virkelig flott overalt. Den er
visstnok på størrelse med Trondheim. Virker større spør du meg, men vi snakker
vel antall folk og ikke sentrumsareal her. Senere i kveld skal jeg bli vist
et sted (by?) jeg ikke husker navnet på. Jeg tror jeg tar meg en øl. . 2006-09-12
14:43:56 
Tak, sherry og hester. Tirsdag morgen: Kling klang, den gamle kirka klinger,
ett slag mer for hver time. Og hver halvtime. Til irritasjon for noen kanskje,
jeg syns det er nydelig sjarmerende. Ekstra fint at jeg faktisk ser kirketårnet.
Utsikten fra badet mitt gjennom sprinkelvinduet er et spisst og knudrete tårn,
i farge leirebrun. Ser nesten ut som et sandslott. Nå sitter jeg ute på min
eksellente terrasse, det er deilig skygge, og drikker min kaffe fra en koselig
keramikkopp mens jeg ser utover takene. Jeg kan telle til 40 vinkler, noen med
bølgeblikk, andre med takstein, noen malte og noen hvite. 3 piper, små takvinduer,
gjerder, noen antenner og mye slitt og avrevet mur. Jeg tror jeg må prøve å
få tegnet dette før jeg drar herfra. Kan bli en utfordring, men heldigvis har
jeg ikke tilgang på Bjarnes perspektivtegnemal, det tror jeg hadde blitt mye
streker og kluss. Det må bli frihånd med forbehold om fysiske umuligheter! Det
er tirsdag, hei hei alle i koret! Jeg skal lytte hardt så kanskje jeg hører
dere når dere øver på Son de la loma i kveld. Den passer perfekt inn i dette
miljøet. I går var jeg ute og spiste tapas og drakk ”vino fino” (sherry) med
to trivelige damer. Fikk litt mer inntrykk av byen. Den er ganske stor. Trondheim-sammenligningen
tror jeg vi legger død. Nå om dagen er det middelalderfestival, så overalt er
det musikk og opptog i middelalders drakt. Vi spiste tapas på en plass som
visstnok hadde bygninger fra 4 ulike epoker. Ganske flott, og spesielt. (Du
får rette meg Karin, hvis jeg påstår usannheter!) Jerez er kjent for sherry.
Ordet Jerez betyr visstnok sherry så det er jo klart at man må drikke det da.
I kjøleskapet inne i leiligheten lå det en flaske Jerez-sherry som velkomstgave.
Hvilken gjestfrihet. Vertskapet her er helt fantastisk...I går kom hun opp med
en solseng til meg også. Og lurte på om jeg trengte mer utstyr til kjøkkenet.
I såfall var det bare å komme ned til henne å hente det... Ellers er det også
hester som skal være et varemerke for byen. Hestene både hopper og danser i
dette området. Jeg må innrømme at jeg ikke bryr meg noe særlig om disse hestene.
Et bad kanskje? Sånn for å våkne helt? 2006-09-13 11:38:17 Advokater til Frokost og Fam von Trupp
Siden siste skriv har jeg:
(det var forøvrig der
den andre konserten jeg hørte men ikke fant, også fant sted) Et folk-jazz-band
fylte spanianatten med god stemning og vibrasjoner. Et knippe spanske sjarmører
spanderte på meg i tur og orden, så kvelden ble billig tross inngangsbilletten
som faktisk lå i norsk konsert-prisklasse og vel så det.
Lørdag ble jeg hentet
av snille Karin, som skulle være selskapet mitt resten av helgen. Vi dro på
stranden Las Tres Piedras, og det var nydelig å sløve i den hvite melissanden,
og surfe kroppen i salte kastende bølger, avbrutt av en liten tapa og øl under
stråparasollene i strandbaren. Senere åpnet vi en flaske rødt på takterrassen
hennes, 
etter den alltid så forfriskende salt og sand-rengjøringen, og tok etterhvert
turen til kystbyen Chipiona,
hvor Karin så og si har vokst opp somrene fra hun
var ganske liten. Fantastisk sjarmerende liten by, med kveldsshopping, og yrende
liv. Etter endt middag og trasking i gatene gikk turen til Sanlúcar,
en annen
liten kystby, med like mye kafeliv og skravlende spanjoler på hver kvadratmeter.
Høydepunktet denne lørdagskvelden var nok å oppleve ekte flamenco gitar, sang
og dans inne på et sted kalt Contraviento. Kjolen, bevegelsene, fotarbeidet
og innlevelsen og intensiteten er rett og slett eventyrlig, og man blir ganske
bergtatt. Når man i tillegg heller innpå med sherry
fra lokale marker blir det
hele fullkomment! Kvelden ble avsluttet ved å tømme den påbegynte vinen ved
kjøkkenbenken til Karin i Sanlúcar.
Søndag startet med en langsom kaffe ved
nærmeste kafe. Noen late timer på stranden ble det også denne dagen. Sovnet
litt på bussen ”hjem til Jerez”, og det var veldig deilig å komme tilbake til
studioleiligheten min her. En 2siders avhandling om helgens opplevelser på spansk
ble skrevet ned, slik at Davis kunne bli fornøyd. Deilig solbrent. 2006-09-20
14:55:45
Har sett på et skjørt der. Nå skal det
prøves. En dame sitter og syr innenfor. Butikken er knøttliten. En lang lilla
kjole fanger interessen. Skjørtet er fint, men denne kjolen er jo fantastisk!
Jeg prøver den også. De to damene, som ikke kan et ord engelsk maser om å få
se. Jeg drar fra forhenget i prøverommet, som utgir ca en tredjedel av hele
lokalet. De to gisper. Et godt fungerende salgstriks. Når fire sekunder har
gått, har de begynt å stikke nåler i kjolen. 3 i ryggen, fire på hver siden,
og fingene deres løper over hele kroppen min. Jeg har visst ikke noe valg. Jeg
MÅ visst ha denne kjolen, og utfordringen nå er å få den av MED knappenålene
i. Kjolen kan hentes på fredag. Ferdig formsydd.
Jeg løper rundt i byen, går
meg vill av og til, men finner plutselig ut hvor jeg er. Leter etter noen flere
morsomme postkort. Er det bare kjedelige postkort med gater, hester og statuer?
Prøver å finne noe litt gøyalt, noe frekkt eller romantisk. Nei, ikke et eneste.
Jeg gir opp, går i supermerkadoen for å kjøpe mer vann, brus, og brød. Dypt
i mitt eget dilemma om hvilken appelsinbrus jeg skal velge, spør en stemme om
jeg er tysk. En spansk herremann skravler i vei, og jeg prøver smilende så
godt jeg kan å forklare. Mitt norske opphav viser seg å være minst like interessant, 
og han har så mange spørsmål at vi bestemmer oss for å ta en kaffe på nærmeste
utekafe. Så med dagligvareposer på slep setter vi oss på en kafe, og snikksnakker
om alskens. Pablo viser seg å være filosfilærer fra nordspania. 2006-09-20 15:22:37
og nå er det opp til meg hvordan jeg
skal forbedre spansken min på egen hånd. Gårsdagen bød på et dundrende flamencoshow
i en av byens lokale tavernaer. Feiende flott med mye livsgnist denne gang,
ikke bare gråtende sigøynersang. Helgen er her, og noe feires nede i Jerez...
Hadde gleden av å betrakte et gigantisk fyrverkeri i minst 25 minutter, fra
terrassen, og nå er det tid for å ta en tur å se på livet. God helg!
2006-09-22
23:02:54